Om å bli sett

Sitter her og tenker på hva jeg egentlig har lært på dette kurset, hva kan jeg ta med meg tilbake i "den daglige drifta" på jobb? På forrige samling fikk vi i "lekse" å skrive inn ei vurdering av kurset i bloggen vår. Det gjorde jeg. Det var første gang i mitt liv jeg skrev i en blogg, og ventet spent på kommentarer fra læreren min på det jeg hadde skrevet. Det kom ingen kommentarer, ingen hadde vært inne og lest bloggen min. Nå er jo jeg et voksent menneske, og klarer fint å takle dette, men må innrømme at jeg ble litt skuffet.

Så til poenget mitt; hva skal jeg bruke denne lærdommen til? Kanskje har jeg nå litt mer sjans til å forstå hvor viktig det er at elevene får vise fram det de har produsert, og å få en saklig kommentar på det. Kanskje kan jeg nå bli flinkere til finne måter elevene mine kan få vist seg fram? Er det mulig å legge til rette for at elevene får vise seg fram på flere arenaer? Selvsagt er det det.

Selv om jeg bare har vært lærer i noen få år merker jeg godt hvor lett det er å havne i "dragsuget" når skoleåret er i gang. Tida flyr så fort, og de ambisjonene jeg hadde om å finne på noe mer spennende, kreativt, dramatisk, musikalsk, pedagogisk, utfordrende, nytt og engasjerende (osv) blir skjøvet litt bak i bakhodet når vi starter med foreldremøter, kontaktmøter, elevsamtaler, ukeplanlaging, teammøter, fagdager, oppmeldinger til ppt, rapportskriving, onsdagsmøter, retting og alt det andre vi gjør i tillegg til undervisningen.

Skal jeg være ærlig, er det jo undervisningen som er gøy, det er den som gir meg noe tilbake. Alt det andre er jo bare "pjæsk" som de sier her i nord. Møtet med elevene er jo det som er grunnen til at man i det hele tatt er med i dette gamet. Jeg har lyst til å bli flinkere til å være til stede i dette møtet, og flinkere til å prioritere underveis i skoleåret. Så får vi se da, om jeg får det til...