Påkjørt revemamma

I dag skulle jeg til Sortland for å besøke tannlegen. Jeg grua meg litt og satt i mine egne tanker da jeg svinga til høyre i krysset ved Langvassbukt. Like før senteret der gikk en liten revunge over veien. Den var ikke gammel, for den var ennå ustø på beina og hadde vinglete kurs mot grøfta. Jeg gikk ut av bilen for å få den av veien, og da oppdaget jeg at det var to valper til i grøfta. De sto rundt mora si, som lå påkjørt og veldig død. Jeg satte meg på huk og snakket til dem, og da kom den ene revevalpen bort og snuste på handa mi. Da jeg ikke hadde mat gikk den bort igjen og skrek og bjeffet litt om hverandre. Mest har man jo lyst til å ta den med seg hjem, dakar liten, men jeg vet jo egentlig bedre, så jeg ringte viltnemda. En liten time senere hadde de funnet alle tre ungene. Ikke vet jeg hva mannen fra viltmenda gjorde med dem, men de går ihvertfall ikke lenger og skriker etter mammaen sin. Og ikke blir de påkjørt heller. Synes bare jeg måtte dele dette, det er spesielt å komme så nært ville dyr, og revevalper er jo så søte!

16-17.mai

Forberedelsene er i gang. Som kontaktlærer i 9. er det (visstnok) min jobb å sørge for at elevene mine tar sin del av arrangementet på 17. mai. Det er ikke det store; de skal bare ta ansvar for at barnelekene går som de skal og holde talen for dagen. Det blir litt spennende, vi er uerfarne både elevene og jeg.

På hjemmefronten går forberedelsene mer på trivielle ting, rake i hagen, vaske bilen, stryke bunadskjorte. Passe på at man har kontanter til en hel dag i pølse-, brus- og kakedisken.

Om jeg gleder meg til 17.mai? Tja, det er jo ofte en koselig dag, og absolutt en højdare for ungene. Feststemte og glade folk i gatene, pent pyntede barn med is i hele ansiktet. Det må jo være bra, ellers er jo høytidsdagene så veldig private, denne er jo mer sosial i så måte.

I kveld når ungene er lagt skjer den delen av 17-maiforberedelsene man ikke snakker så veldig mye om. Det er da vi går rundt huset og plukker inn alt som er løst, alt som kan ødelegges, stjeles eller kastes på huset. Sykler må for anledningen skvises inn på vaskerommet. Blomsterkrukker gjemmes så godt man kan, de har en tendens til å være borte eller knust om morgenen 17.mai. For all del passe på at alle dører er låst, og for ikke snakke om bilen...

Så er det bare å vente, legge seg tidlig og håpe man får noen timer på øret. Som regel sover vi ganske greit til ca 02.00. Noen ganger blir vi vekket bare en gang i løpet av natta, andre ganger flere. Enkelte år har ingenting blitt ødelagt, det må jo sies. Det har vært mest uskyldige ting som at bilen er pakket inn i dopapir eller at det er hengt opp plakater med mer eller mindre koselig innhold på veggene.

Da eldstejenta vår ble født fikk hun to små trær hos bestefaren sin. De sto i krukker i noen år, siden vi ikke visste helt hvor vi skulle plante dem. På morgenen en 17.mai var det ene treet borte, og krukka var knust. Det er vel egentlig det verste sånn sett, fordi det ikke rammer meg. Jeg har valgt å bli lærer. Selv om det ikke sto noe sted at en del av den jobben var å få ødelagt postkassen, kastet snøballer på vinduene, fått blokkert ytterdøra og lignende, så var det mitt valg. Datra mi har derimot ikke valgt dette. Hun må bare ta det,og vi må bare håpe at hun ikke blir redd. Innenfor hagegjerdet hos folk er jo som oftest en privat sone, og det er jo helt unntaksvis at det er ansett som greit å ferdes der natterstid. Derfor virker det kanskje ekstra invaderende og skremmende. Jeg har jo venner som har opplevd at elevene deres har tatt kontakt med familien deres etter å ha fått dårlige karakterer, og nærmest blitt bedt om å forklare hvorfor foreldrene gjør sånn eller sånn i sin jobb. Jeg vil tro dette kan være skremmende for en liten venn.

Når alt dette er sagt, må det jo også sies at det ikke er når mine egne elever går i 10. klasse at det er verst, de klassene har ofte en annen tilnærming, og blir jo også belønnet med nybakte boller eller noe annet kos på natta.

Mine ønsker for denne natta er å få sove noen timer sammenhengende, at ingenting er borte eller ødelagt når vi våkner, og at det ikke er så mye å rydde opp før vi kan pynte oss og gå i toget. Jeg håper barna mine ikke har blitt skremt i løpet av natta, og at de lærerne som har yngre barn enn meg eller er syke har sluppet helt unna. Ha en fin 17.mai, alle!

Om å bli sett

Sitter her og tenker på hva jeg egentlig har lært på dette kurset, hva kan jeg ta med meg tilbake i "den daglige drifta" på jobb? På forrige samling fikk vi i "lekse" å skrive inn ei vurdering av kurset i bloggen vår. Det gjorde jeg. Det var første gang i mitt liv jeg skrev i en blogg, og ventet spent på kommentarer fra læreren min på det jeg hadde skrevet. Det kom ingen kommentarer, ingen hadde vært inne og lest bloggen min. Nå er jo jeg et voksent menneske, og klarer fint å takle dette, men må innrømme at jeg ble litt skuffet.

Så til poenget mitt; hva skal jeg bruke denne lærdommen til? Kanskje har jeg nå litt mer sjans til å forstå hvor viktig det er at elevene får vise fram det de har produsert, og å få en saklig kommentar på det. Kanskje kan jeg nå bli flinkere til finne måter elevene mine kan få vist seg fram? Er det mulig å legge til rette for at elevene får vise seg fram på flere arenaer? Selvsagt er det det.

Selv om jeg bare har vært lærer i noen få år merker jeg godt hvor lett det er å havne i "dragsuget" når skoleåret er i gang. Tida flyr så fort, og de ambisjonene jeg hadde om å finne på noe mer spennende, kreativt, dramatisk, musikalsk, pedagogisk, utfordrende, nytt og engasjerende (osv) blir skjøvet litt bak i bakhodet når vi starter med foreldremøter, kontaktmøter, elevsamtaler, ukeplanlaging, teammøter, fagdager, oppmeldinger til ppt, rapportskriving, onsdagsmøter, retting og alt det andre vi gjør i tillegg til undervisningen.

Skal jeg være ærlig, er det jo undervisningen som er gøy, det er den som gir meg noe tilbake. Alt det andre er jo bare "pjæsk" som de sier her i nord. Møtet med elevene er jo det som er grunnen til at man i det hele tatt er med i dette gamet. Jeg har lyst til å bli flinkere til å være til stede i dette møtet, og flinkere til å prioritere underveis i skoleåret. Så får vi se da, om jeg får det til...

Eit dikt om vår

Seljefløyter,
spede i songen

To nyfikne små,
det er fyrste gongen

Fløyta er sjølvlaga,
kvisten mjuk under kniv

Og skogen han freistar
med lukt av nytt liv

Snart vår?

En liten tass i Bankfjæra, for første gang med bare føtter. Livet e' deili, hæ?

Footprints

A lot of people will walk in and out of your life, but only true friends will leave footprints in your heart...

Helgeland

På Helgeland, på Helgeland, tusenvis av øyer som perler på snor. På Helgeland, på Helgeland, der finn du øya mi...