Sitter her og tenker på hva jeg egentlig har lært på dette kurset, hva kan jeg ta med meg tilbake i "den daglige drifta" på jobb? På forrige samling fikk vi i "lekse" å skrive inn ei vurdering av kurset i bloggen vår. Det gjorde jeg. Det var første gang i mitt liv jeg skrev i en blogg, og ventet spent på kommentarer fra læreren min på det jeg hadde skrevet. Det kom ingen kommentarer, ingen hadde vært inne og lest bloggen min. Nå er jo jeg et voksent menneske, og klarer fint å takle dette, men må innrømme at jeg ble litt skuffet.
Så til poenget mitt; hva skal jeg bruke denne lærdommen til? Kanskje har jeg nå litt mer sjans til å forstå hvor viktig det er at elevene får vise fram det de har produsert, og å få en saklig kommentar på det. Kanskje kan jeg nå bli flinkere til finne måter elevene mine kan få vist seg fram? Er det mulig å legge til rette for at elevene får vise seg fram på flere arenaer? Selvsagt er det det.
Selv om jeg bare har vært lærer i noen få år merker jeg godt hvor lett det er å havne i "dragsuget" når skoleåret er i gang. Tida flyr så fort, og de ambisjonene jeg hadde om å finne på noe mer spennende, kreativt, dramatisk, musikalsk, pedagogisk, utfordrende, nytt og engasjerende (osv) blir skjøvet litt bak i bakhodet når vi starter med foreldremøter, kontaktmøter, elevsamtaler, ukeplanlaging, teammøter, fagdager, oppmeldinger til ppt, rapportskriving, onsdagsmøter, retting og alt det andre vi gjør i tillegg til undervisningen.
Skal jeg være ærlig, er det jo undervisningen som er gøy, det er den som gir meg noe tilbake. Alt det andre er jo bare "pjæsk" som de sier her i nord. Møtet med elevene er jo det som er grunnen til at man i det hele tatt er med i dette gamet. Jeg har lyst til å bli flinkere til å være til stede i dette møtet, og flinkere til å prioritere underveis i skoleåret. Så får vi se da, om jeg får det til...
onsdag 21. april 2010
tirsdag 20. april 2010
Eit dikt om vår
Seljefløyter,spede i songen
To nyfikne små,
det er fyrste gongen
Fløyta er sjølvlaga,
kvisten mjuk under kniv
Og skogen han freistar
med lukt av nytt liv
mandag 19. april 2010
Footprints
A lot of people will walk in and out of your life, but only true friends will leave footprints in your heart...
Helgeland
På Helgeland, på Helgeland, tusenvis av øyer som perler på snor. På Helgeland, på Helgeland, der finn du øya mi...
Sosiale medier
Andre samling i gang -og eg har ikkje skrevve nånteng sia sist samling. Sku skjæmmes...
Eg ska skriv nånteng om sosiale medier, både muligheta og utfordringa i bruken. Først og fremst syns eg det e viktig å vær godt forberedt som lærer, sånn at man kjenne tell de mulighetan som finnes i programvaren. For eksempel kan det vær greit å begrense antall brukera som kan få tilgang til bloggen eller wikien eller ka det no e man bruke.
Dernest treng jo elevan å få god opplæring, for mi erfaring e at elevan ikkje e så mykkje beire enn læreran "på data". Elevan e ofte flenkare innførr enkelte områda, mens andre områda e relativt blank.
Eg tenke at sånne kurs som det her e veldi matnøttig og god -for oss som allerede e litt interessert i ikt, og som ikkje gjer opp sjøl om vi sett og plages litt ein sein kveld. Så lure eg litt på; korsn får vi med oss "de andre" læreran, de som syns det her e slitsomt og vanskelig?
En anna teng som e ei utfordring e jo å ha godt nok utstyr tell ein kvær gang. Bare det å ha stabil og god internettilgang kan jo vær ei utfordring på mange skoler. Førr ikkje å snakke om å ha mange nok maskina tell alle elevan...og at de er i orden...
Når alt det tekniske e på plass, kan det jo være greit å minne elevan på dettan me nettvettet- og rollen man har på nettet. Eg som voksen og lærer må gå foran med et godt eksempel, eg må definere meg sjøl som lærer og ikkje privatperson. Det samme må elevan ha mulighet tell å gjør. Da e det veldi greit å ha gode, klare vurderingskriteria ute på forhånd vess detta skal vurderes. Elevan kan jo også være med og utarbeide disse. Informasjon av privat karakter, og som kan vær skadelig på kort eller lang sikt, e vi ikkje interessert i å ha med. Det kan vi godt være veldig tydelig på.
Uansett ka vi møte av utfordringa, plunder og heft underveis vil eg påstå at wiki og blogg e gode verktøy for å fange interessen hos de elevan som ellers syns skola e kjedeli og ukul. Vi kan få sett sider ved elevan vårres vi ikkje vesste de hadde, og se dem me andre øyne. De kan vise seg fram, og de kan sjøl sette med sensuren.
Eg ska skriv nånteng om sosiale medier, både muligheta og utfordringa i bruken. Først og fremst syns eg det e viktig å vær godt forberedt som lærer, sånn at man kjenne tell de mulighetan som finnes i programvaren. For eksempel kan det vær greit å begrense antall brukera som kan få tilgang til bloggen eller wikien eller ka det no e man bruke.
Dernest treng jo elevan å få god opplæring, for mi erfaring e at elevan ikkje e så mykkje beire enn læreran "på data". Elevan e ofte flenkare innførr enkelte områda, mens andre områda e relativt blank.
Eg tenke at sånne kurs som det her e veldi matnøttig og god -for oss som allerede e litt interessert i ikt, og som ikkje gjer opp sjøl om vi sett og plages litt ein sein kveld. Så lure eg litt på; korsn får vi med oss "de andre" læreran, de som syns det her e slitsomt og vanskelig?
En anna teng som e ei utfordring e jo å ha godt nok utstyr tell ein kvær gang. Bare det å ha stabil og god internettilgang kan jo vær ei utfordring på mange skoler. Førr ikkje å snakke om å ha mange nok maskina tell alle elevan...og at de er i orden...
Når alt det tekniske e på plass, kan det jo være greit å minne elevan på dettan me nettvettet- og rollen man har på nettet. Eg som voksen og lærer må gå foran med et godt eksempel, eg må definere meg sjøl som lærer og ikkje privatperson. Det samme må elevan ha mulighet tell å gjør. Da e det veldi greit å ha gode, klare vurderingskriteria ute på forhånd vess detta skal vurderes. Elevan kan jo også være med og utarbeide disse. Informasjon av privat karakter, og som kan vær skadelig på kort eller lang sikt, e vi ikkje interessert i å ha med. Det kan vi godt være veldig tydelig på.
Uansett ka vi møte av utfordringa, plunder og heft underveis vil eg påstå at wiki og blogg e gode verktøy for å fange interessen hos de elevan som ellers syns skola e kjedeli og ukul. Vi kan få sett sider ved elevan vårres vi ikkje vesste de hadde, og se dem me andre øyne. De kan vise seg fram, og de kan sjøl sette med sensuren.
Abonner på:
Innlegg (Atom)